mandag, oktober 30, 2006

Ting som har gjort meg glad i dag

  • Høst-Oslo
    Å traske rundt i byen min, og vite at det er min by, og å se høstbladene på Karl Johan og ved Spikersuppa, det får meg til å puste dypt inn, og luften er frisk og kald, og jeg kribler i hele meg!
  • Skjerf
    Jeg blir glad av å gå med skjerf, særlig når det er slengt litt løst rundt halsen, og det er spesielt fint når vinden blåser litt og skjerfet flagrer, og enda finere er det når skjerfet er stripete!
  • Å gå i bokhandelen
    Jeg elsker å gå i bokhandelen, kikke på bøkene og omslagene og tenke på alle ordene som gjemmer seg i hyllene, fine ord og ukjente ord og ord som liksom leker gjemsel og venter på at noen skal finne dem
  • Papiravdelingen i bokhandelen
    Jeg får en helt spesiell følelse når jeg er i papiravdelingen - jeg kan gå der uendelig lenge og kikke på alle de blanke sidene som forteller meg at verden er et fint sted allikevel, og ideene i hodet lengter etter å bli født inn i en liten notatbok trukket i blankt stripete stoff
  • Å rekke bussen
    Bussen svingte rundt hjørnet akkurat da jeg kom til holdeplassen - kan man be om mer?
  • Når man er i butikken og en sang man liker godt kommer på radioen
    Jeg fikk nesten lyst til å fortelle damen i kassen at "Jeg liker denne sangen veldig godt!", eller i hvert fall synge med, men jeg gikk i stedet rundt og var så glad at jeg nesten ble litt svimmel

søndag, oktober 01, 2006

Er det morgen snart?

Klokken halv fire.

Trivelige klokken 15:30?

Nei.

Mørke og harde klokken 03:30?

Ja.

En jente sitter alene på rommet sitt, og funderer over livet. Akkurat nå innebærer det egentlig at hun lurer på hvordan det nye livet kommer til å bli. Fra og med morgendagen vil alt bli annerledes. Hva er det hun går mot? At det er en forpliktelse, er et tydelig faktum. Hennes hverdag vil ikke være den samme lenger. Hun lurer på om hun kommer til å få kalde føtter i siste øyeblikk, og trekke seg fra det som er planlagt. Hun er redd for at det ikke skal fungere, redd for å bli alene. Sammen med all tvilen, ligger det allikevel en følelse av at dette er riktig. Det er neste skritt.

---

I morgen kommer pappa og hjelper meg med å sette opp gardiner.

Jeg tror jeg er klar.