Nødvendigheten av å stikke av

Da jeg våknet i går, torsdag, rundt klokken 11, var jeg selvfølgelig ikke klar over at jeg tolv timer senere kom til å befinne meg i Tønsberg. Det eneste jeg var klar over akkurat da, var at jeg hadde forsovet meg to-tre timer, og dermed gått glipp av en obligatorisk seminarforelesning.

Dagen sneglet seg uunngåelig videre, og bragte med seg alskens dårlige nyheter, rot, umulige oppgaver og generelt uggent humør. Trangen til å rømme vokste stadig, men jeg klarte å holde det halvveis under kontroll.

I hvert fall til jeg snakket med Tina, som også viste seg å ha en dårlig dag. Jeg fortalte om min rømningsplan, og hun var helt med på notene. Til slutt måtte jeg gi etter for omstendighetene - det så ut til at Fru Fortuna var fast bestemt på at jeg skulle rømme fra problemene, i hvert fall for en liten stund. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å kaste seg inn i bilen, med kjeks- og sjokoladeproviant.

Tønsberg viste seg å være et ganske artig sted - nesten alle menneskene vi så var utkledd som pirater! Dette er 100% sant, selv om det hele var ganske absurd, og nesten kunne vært en drøm. Piratene var heldigvis vennligsinnede (bortsett fra en som ba oss gå planken), og vi slapp unna uten større legemlige skader.

Noen av turens høydepunkter, pent og pyntelig oppført i listeform:

• Da vi skjønte at ingen av oss egentlig kan teksten til Sixpence None The Richer's "Kiss Me"
  
• Da vi fant en abnormalt stor banan på 7eleven (fotografisk bevis finnes)
• Da vi innså at alle var utkledd som pirater, uten noen tydelig grunn (fant senere ut at det var "Piratkro" på Tiger Tiger)
• Inntak av Beef Jerky (Tina: tommel ned! Christine: tommel opp!)
• Allsang til Absolute Music 24 på kassett (volum: fullt, bass: dundrende)

Etter å ha sunget lungene våre såre til "Drømmedame", ankom jeg atter heimen rundt klokken 02. Der var det fortsatt rotete, og ingen av mine andre problemer var nærmere å bli løst.

Men jeg følte meg jaggu bedre allikevel.