Hah, hvem trenger vel gardiner?!

Etter å ha lest Vildes post "Neighbours", innså jeg at dette er et tema som ligger nært mitt skjøre tenåringspikehjerte (som forresten ikke vil være et tenåringshjerte om under en måned, men det får bli en annen post).

Det er et helt spesielt liv man får, når man ikke har gardiner.

Først opplevde jeg en passerende interesse for å observere beboerne på andre siden av gaten. Kvinne, kjenn dine naboer! tenkte jeg. I denne tidlige fasen av det som senere skulle utvikle seg til regelrett og uforskammet titting, hadde jeg litt problemer med å huske hvem som var hvem. Jeg visste at det var noen som hadde en skammelig stor TV, og jeg var klar over at det var noen som til stadighet hadde fester hvor svenske schlägere høylytt ble pumpet ut på gaten til de små timer på døgnet. Jeg konkluderte med et vagt "ja ja, vi er da alle mennesker".

I den neste fasen kunne man derimot ane en økt interesse for nevnte naboer. Hva er det egentlig disse menneskene gjør, der på andre siden av gaten? Jeg ble usikker. Og samtidig gruelig nysgjerrig. Jeg måtte finne ut mer! Sansene mine ble skjerpet, og jeg kunne etter kort tid påberope meg å ha oversikt. Her følger en liste over noen utvalgte naboer i synsrekkevidde:

• Laptopmennene
  De som alltid sitter i det jeg antar er stuen, med TVen på og en laptop på fanget/bordet. Laptopmennene er ganske kjedelige. De er litt som akvariefisk. Det skjer aldri noe der som vekker den helt store interessen. De bare sitter i sofaen, ser på TV, og driver med laptopene sine. Noen ganger titter de ut på gaten; særlig om det kommer plutselige og høye lyder fra nærliggende områder.
  
• Teite kjæresteparet
  Akk, det obligatoriske kosete paret. Man kan til stadighet se dem tett omslynget i sofaen, hvor de antageligvis ser på TV (litt vanskelig å si, jeg ser ikke hva de ser på, så det kan jo godt være noe annet enn TV, kanskje de ser på et bilde, eller kanskje de liker å se maling tørke, eller kanskje de har hengt opp et stakkarslig lite dyr som de glaner på, som de syke sadistene de er, hva vet jeg). Noen ganger får jeg inntrykk av at de legger merke til at jeg sitter og stirrer på dem, og da koser de litt ekstra, bare for å gni det inn. På et punkt utover kvelden drar de vanligvis også for gardinene, og jeg er sikker på at de gjør dette med et hovmodig smil.
• Towel guys
  Towel guys fikk sitt navn fra at jeg en morgen observerte en ung fyr i vinduet, kun iført badehåndkle, som sto og rotet i en haug med DVD-bokser. Dette vakte selvsagt stor interesse, og jeg har siden fulgt ivrig med på vinduene deres. Jeg er usikker på hvem og hvor mange som egentlig bor i den leiligheten, men en litt stor svart hund ser ut til å være en fast del av inventaret. Towel guys sitter ofte i stua, men de har nesten alltid for gardinene i det ene vinduet, så det er ikke så lett å se hva de holder på med i sofaen. Dette gjør meg selvfølgelig bare mer nysgjerrig.
• Boxer cleaning guy
  En tilsynelatende meget hipp 30-noe-årig mann, med firkantede sorte briller, som driver og rydder i leiligheten sin, kun iført boxer. Jeg tror kanskje han tror ingen ser ham, siden han bor i den øverste leiligheten. Det er for meg helt klart at han har tatt skammelig feil på dette punktet. Boxer cleaning guy ser ut til å være flink til å henge opp klær på et tørkestativ han har, men er tydeligvis mindre kjent med konseptet om å ha klær på kroppen.
• Han-skallede-som-allikevel-har-litt-langt-hår
  Denne personen har ikke egentlig noe fast navn, men jeg føler meg ukomfortabel med at han er skallet på toppen av hodet, samtidig som han har halvlangt, litt tjafsete hår ned på sidene. Dette er mannen som stadig har sosiale sammenkomster, hvor de inviterte prater høylytt om aksjer og boligmarkedet, mens svensk musikk siver ut gjennom de vidåpne vinduene, til naboers fortvilelse, men også kanskje skjulte glede. Han virker som om han kunne vært en typisk "gründer", en lettere avdanket trendnisse. Har også blitt observert kun iført undiken, til min vemmelse. Men det er litt med ham som med en bilulykke - man klarer ikke å la være å kikke, selv om man vet det er fælt.

Etter hvert som tiden går, og jeg aldri skaffer meg gardiner, har denne besettelsen med å glane på naboer økt i intensitet. Det er, som Vilde sier, nesten som å følge med på en hjernedød såpeopera. Det er veldig lite som skjer, men jaggu må man ikke få med seg ALLE EPISODENE allikevel!

Akkurat nå slo det meg at mange av disse naboene også kan se meg. Jeg lurer på hva de kaller meg... Tror det er trygt å anta at det er i samme gate som "hun sære jenta som sitter oppe hele natten og klamrer seg til laptopen sin, mens hun med falkeblikk overvåker alle naboenes minste bevegelser, gjerne på en skulende og gretten måte". Men det er jo ikke en så aller verst tittel, når jeg ser hva jeg har å sammenligne meg med.

Herrejemini, jeg trenger gardiner.