mandag, september 18, 2006

Hah, hvem trenger vel gardiner?!

Etter å ha lest Vildes post "Neighbours", innså jeg at dette er et tema som ligger nært mitt skjøre tenåringspikehjerte (som forresten ikke vil være et tenåringshjerte om under en måned, men det får bli en annen post).

Det er et helt spesielt liv man får, når man ikke har gardiner.

Først opplevde jeg en passerende interesse for å observere beboerne på andre siden av gaten. Kvinne, kjenn dine naboer! tenkte jeg. I denne tidlige fasen av det som senere skulle utvikle seg til regelrett og uforskammet titting, hadde jeg litt problemer med å huske hvem som var hvem. Jeg visste at det var noen som hadde en skammelig stor TV, og jeg var klar over at det var noen som til stadighet hadde fester hvor svenske schlägere høylytt ble pumpet ut på gaten til de små timer på døgnet. Jeg konkluderte med et vagt "ja ja, vi er da alle mennesker".

I den neste fasen kunne man derimot ane en økt interesse for nevnte naboer. Hva er det egentlig disse menneskene gjør, der på andre siden av gaten? Jeg ble usikker. Og samtidig gruelig nysgjerrig. Jeg måtte finne ut mer! Sansene mine ble skjerpet, og jeg kunne etter kort tid påberope meg å ha oversikt. Her følger en liste over noen utvalgte naboer i synsrekkevidde:

  • Laptopmennene
    De som alltid sitter i det jeg antar er stuen, med TVen på og en laptop på fanget/bordet. Laptopmennene er ganske kjedelige. De er litt som akvariefisk. Det skjer aldri noe der som vekker den helt store interessen. De bare sitter i sofaen, ser på TV, og driver med laptopene sine. Noen ganger titter de ut på gaten; særlig om det kommer plutselige og høye lyder fra nærliggende områder.
  • Teite kjæresteparet
    Akk, det obligatoriske kosete paret. Man kan til stadighet se dem tett omslynget i sofaen, hvor de antageligvis ser på TV (litt vanskelig å si, jeg ser ikke hva de ser på, så det kan jo godt være noe annet enn TV, kanskje de ser på et bilde, eller kanskje de liker å se maling tørke, eller kanskje de har hengt opp et stakkarslig lite dyr som de glaner på, som de syke sadistene de er, hva vet jeg). Noen ganger får jeg inntrykk av at de legger merke til at jeg sitter og stirrer på dem, og da koser de litt ekstra, bare for å gni det inn. På et punkt utover kvelden drar de vanligvis også for gardinene, og jeg er sikker på at de gjør dette med et hovmodig smil.
  • Towel guys
    Towel guys fikk sitt navn fra at jeg en morgen observerte en ung fyr i vinduet, kun iført badehåndkle, som sto og rotet i en haug med DVD-bokser. Dette vakte selvsagt stor interesse, og jeg har siden fulgt ivrig med på vinduene deres. Jeg er usikker på hvem og hvor mange som egentlig bor i den leiligheten, men en litt stor svart hund ser ut til å være en fast del av inventaret. Towel guys sitter ofte i stua, men de har nesten alltid for gardinene i det ene vinduet, så det er ikke så lett å se hva de holder på med i sofaen. Dette gjør meg selvfølgelig bare mer nysgjerrig.
  • Boxer cleaning guy
    En tilsynelatende meget hipp 30-noe-årig mann, med firkantede sorte briller, som driver og rydder i leiligheten sin, kun iført boxer. Jeg tror kanskje han tror ingen ser ham, siden han bor i den øverste leiligheten. Det er for meg helt klart at han har tatt skammelig feil på dette punktet. Boxer cleaning guy ser ut til å være flink til å henge opp klær på et tørkestativ han har, men er tydeligvis mindre kjent med konseptet om å ha klær på kroppen.
  • Han-skallede-som-allikevel-har-litt-langt-hår
    Denne personen har ikke egentlig noe fast navn, men jeg føler meg ukomfortabel med at han er skallet på toppen av hodet, samtidig som han har halvlangt, litt tjafsete hår ned på sidene. Dette er mannen som stadig har sosiale sammenkomster, hvor de inviterte prater høylytt om aksjer og boligmarkedet, mens svensk musikk siver ut gjennom de vidåpne vinduene, til naboers fortvilelse, men også kanskje skjulte glede. Han virker som om han kunne vært en typisk "gründer", en lettere avdanket trendnisse. Har også blitt observert kun iført undiken, til min vemmelse. Men det er litt med ham som med en bilulykke - man klarer ikke å la være å kikke, selv om man vet det er fælt.
Etter hvert som tiden går, og jeg aldri skaffer meg gardiner, har denne besettelsen med å glane på naboer økt i intensitet. Det er, som Vilde sier, nesten som å følge med på en hjernedød såpeopera. Det er veldig lite som skjer, men jaggu må man ikke få med seg ALLE EPISODENE allikevel!

Akkurat nå slo det meg at mange av disse naboene også kan se meg. Jeg lurer på hva de kaller meg... Tror det er trygt å anta at det er i samme gate som "hun sære jenta som sitter oppe hele natten og klamrer seg til laptopen sin, mens hun med falkeblikk overvåker alle naboenes minste bevegelser, gjerne på en skulende og gretten måte". Men det er jo ikke en så aller verst tittel, når jeg ser hva jeg har å sammenligne meg med.

Herrejemini, jeg trenger gardiner.

fredag, september 15, 2006

Nødvendigheten av å stikke av

Da jeg våknet i går, torsdag, rundt klokken 11, var jeg selvfølgelig ikke klar over at jeg tolv timer senere kom til å befinne meg i Tønsberg. Det eneste jeg var klar over akkurat da, var at jeg hadde forsovet meg to-tre timer, og dermed gått glipp av en obligatorisk seminarforelesning.

Dagen sneglet seg uunngåelig videre, og bragte med seg alskens dårlige nyheter, rot, umulige oppgaver og generelt uggent humør. Trangen til å rømme vokste stadig, men jeg klarte å holde det halvveis under kontroll.

I hvert fall til jeg snakket med Tina, som også viste seg å ha en dårlig dag. Jeg fortalte om min rømningsplan, og hun var helt med på notene. Til slutt måtte jeg gi etter for omstendighetene - det så ut til at Fru Fortuna var fast bestemt på at jeg skulle rømme fra problemene, i hvert fall for en liten stund. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å kaste seg inn i bilen, med kjeks- og sjokoladeproviant.

Tønsberg viste seg å være et ganske artig sted - nesten alle menneskene vi så var utkledd som pirater! Dette er 100% sant, selv om det hele var ganske absurd, og nesten kunne vært en drøm. Piratene var heldigvis vennligsinnede (bortsett fra en som ba oss gå planken), og vi slapp unna uten større legemlige skader.

Noen av turens høydepunkter, pent og pyntelig oppført i listeform:

  • Da vi skjønte at ingen av oss egentlig kan teksten til Sixpence None The Richer's "Kiss Me"
  • Da vi fant en abnormalt stor banan på 7eleven (fotografisk bevis finnes)
  • Da vi innså at alle var utkledd som pirater, uten noen tydelig grunn (fant senere ut at det var "Piratkro" på Tiger Tiger)
  • Inntak av Beef Jerky (Tina: tommel ned! Christine: tommel opp!)
  • Allsang til Absolute Music 24 på kassett (volum: fullt, bass: dundrende)
Etter å ha sunget lungene våre såre til "Drømmedame", ankom jeg atter heimen rundt klokken 02. Der var det fortsatt rotete, og ingen av mine andre problemer var nærmere å bli løst.

Men jeg følte meg jaggu bedre allikevel.

mandag, september 11, 2006

Mitt liv som rockestjerne

Dette er den første posten i det jeg håper vil bli en serie med poster, over tid. Dette er jo helt avhengig av omstendighetene, selvfølgelig, og hvorvidt jeg oppnår noen suksess og fremgang eller ei. Det er lov å håpe.

Men som sagt, dette er første post i serien "Mitt liv som rockestjerne" - er dere ikke spente?! Det vet jeg at JEG er! :-D Mitt indre (og inderlige!) ønske om å stifte et band er nesten på vei til å gå i oppfyllelse! Jeg skal selvfølgelig spille gitar, jeg har rekruttert Småslaug på tangenter, og Tina skal forhåpentligvis spille bass. Det med å ha et band var forsåvidt Tinas idé også. Jeg er kjempespent på det hele, og håper virkelig at Tina får tak i en bass...

Og er det noen som spiller trommer der ute? Som har tilgang på et trommesett, gjerne? Vi trenger DEG! :-D

Å bare ha et band er i og for seg nesten spennende nok det, men i lengden er det kanskje bra om det bandet faktisk gjør noe også, for eksempel spiller noen sanger eller noe sånt. Derfor er jeg nå på guitarist/songwriter-kjøret. Jeg vil ikke røpe for mye, men kan si at jeg tror det blir noen slagere ut av dette.

Så da blir det spennende å se hvordan dette prosjektet åler seg fremover... Jeg er i hvert fall villig til å sloss for det! Så bare pass dere! Grr!

søndag, september 10, 2006

Den som venter på noe godt...?

Vært litt slapp på oppdateringene her i det siste... Men nå skal jeg prøve å bli litt flinkere!

Var en tur til Amsterdam sist helg, med far og bror. Noen av høydepunktene:

  • Tilnærmet NULL søvn. Pga vill festing? Hånei du. Pga lillebror som ikke klarer å ligge stille i sengen ved siden av min når det er sovetid? Håja du. Ta med svisjebråkete sengetøy, og du er i mål.
  • Da selgeren i en hipp gængstaskobutikk trodde jeg var min brors mor. Er jeg virkelig SÅ uhipp? Har jeg fått rynker?! HJELP MEG!
  • Da pappa på søndag formiddag plutselig skjønner at vi har flybilletter hjem søndag kveld, og IKKE mandag kveld, som han var helt bombesikker på. Etterfulgt av spurting tilbake til hotellet for å sjekke ut.
I tillegg til disse gulløyeblikkene kan man legge til at lillebror observerte min søvnsnakking, og kunne komme med dette flotte sitatet:

Jeg var der, men jeg kunne ikke bekrefte det. Eller, jeg sto på lista, men det bare skjedde ikke.

Lurer på hva jeg drømte, høres veldig bisniss-aktig ut, på en måte. Det ble visst fremført på en rask og stresset måte. Blir mer og mer fristet til å kjøpe webcam og overvåke meg selv på natten. Jeg skulle gjerne likt å vite om det er trygt for meg å i det hele tatt sove i nærheten av andre mennesker, dette er tross alt temmelig utenfor min kontroll.

I andre nyheter:

  • Starter band! :-D Jeg insisterer på å spille gitar, uansett hvor katastrofale følger dette vil få. Om noen er interesserte i å bli med, er det bare å ta kontakt! Trenger gjerne trommiser (som helst har trommer til rådighet). Og hvis noen har en bass å låne bort (evt. bli med med!) så hadde det vært knall. Som sagt... Ikke nøl med å ta kontakt!
  • Meldt meg inn i Studentidretten. Så nå blir det Domus Athletica for alle penga (eller i hvert fall ca 600 kr).
  • Begynt å jobbe i Freiakiosk på kino! :-D YAY! Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk den jobben! Har foreløpig bare jobbet to ganger, men det virker kjempebra, veldig trivelige folk og alt slikt. Og så får jeg jo henge rundt på en kino - slettes ikke meg imot! ;-)
Nå som jeg skal prøve å ta meg sammen litt, vil det forhåpentligvis dukke opp oppdateringer litt hyppigere her i tiden som kommer. Vi sees (leses?)! :-)