Unnskyldninger for å ikke vaske badet helt ennå

1. Skrive en ny post til bloggen, som har følt seg ensom og forlatt i det siste. Stakkars bloggen! Hva slags behandling er det den får?! Det er vitalt at jeg retter på dette straks! Badet blir jo brukt hele tiden, det vil nok forstå at bloggen er ensom og trenger oppmerksomhet akkurat nå.
2. Spille gitar! Som ung og håpefull musiker er det viktig at jeg øver når jeg føler at det er riktig å øve, at jeg griper inspirasjonen når den treffer meg, at jeg ikke begrenser talentet mitt fra å utvikles. Om inspirasjonen inntreffer klokken halv ett natt til mandag, så er det dessverre ingenting jeg kan gjøre med det. Og om jeg tilfeldigvis egentlig skulle vaske badet akkurat nå, så får det heller være. Badet kan man vaske når som helst, inspirasjon vokser ikke på trær.
3. Spise sjokolade. Dette punktet er selvforklarende.
4. Planlegge og forberede morgendagen. Det er jo så mye som må gjøres! Jeg må... eh... på butikken kanskje. Og hva skal jeg ha på butikken? Jeg vil jo være hjelpeløs uten handleliste! Klart jeg må skrive handleliste akkurat nå, mens jeg fortsatt husker hva det er jeg trenger! Det er jo ikke som om jeg kommer til å glemme at jeg må vaske badet, så det kan jeg ta etter jeg har skrevet ferdig handlelisten. Badet varer tilnærmet evig, hukommelse er slik en flyktig ting.
5. Planlegge vasking av badet. Jeg trenger bøtte, og mopp, og klut... Hvor er den kluten? Å ja, den er på badet, i bøtta. Ja, men det er godt å vite. Skal vi se... Vaskemiddel? Hvor er det? I kjøkkenskapet under vasken, flott. Jeg føler jeg stadig blir mer og mer klar for dette. Skal vi se, hva mer...
6. Rydde andre steder enn på badet. Hvis jeg flytter fjernkontrollen fra sofaen og over til bordet... Ja, se der! Det ble straks bedre! Og denne puten ser ut til å være litt flat, hvis jeg bare fluffer den litt opp, så ser det bedre ut. Pleddet ligger skeivt også ja! Ikke bra!

... men til syvende og sist kommer man til det punktet hvor man innser at badet ikke kommer til å vaske seg selv, uansett hvor hardt man ønsker det. Så da er det bare å ta på seg vaskehanskene og fylle opp bøtta. Når man først blir ferdig, så pleier det jo å være verdt det. Egentlig er det ventingen og utsettelsene som er det verste, og det er strengt tatt selvforskyldt. Men som med så mange andre ting, så lærer jeg aldri av dette. Ja ja, c'est la vie.

PS: Hei igjen, blogg! :-D