GlitterZebra

Temperaturbetraktninger

2007-02-07T04:26:00.000+01:00

Jeg satt her og kikket gjennom noen av de første postene jeg la ut her på bloggen min. Jeg la spesielt merke til noe jeg skrev i en post fra august 2006.

Posten kjennetegnes av generell syting og klaging over at det var alt for varmt. Vel.

Man kjenner ikke en leilighet før man har overvintret i den.

Denne leiligheten blir så UFATTELIG kald på vinteren! Det er definitivt noe galt når frostrøyken henger i luften på badet.

Jeg liker å ha det varmt. Ikke for varmt, men varmt nok. Temperaturen i denne leiligheten kan neppe karakteriseres som "varm nok". Greit, jeg forstår det er fint å spare på strømmen, men det må da være grenser? Er det normalt å få tilbake penger av strømselskapet? Det fikk nemlig denne lille husstanden... Var noe sånt som 75o kr. Jeg spør meg selv om det egentlig er verdt det. Er det ikke bedre å være varm, og så heller betale litt for det?

Når gradstokken viser -10 og hva verre er, er det klart man skal skru på ovnene! Og det har vi heldigvis gjort nå. Det får være nok at man skal risikere liv og lemmer bare ved å driste seg ut av huset. Isen på fortauet utenfor her kunne nesten vært brukt til kunstløp eller hva det nå er de holder på med i OL. En av vinterens få gleder er å sitte på kjøkkenet og titte ned på mennesker som sliter med å holde seg vertikale.

Ingenting er som elektrisk hår, tørr hud og neglesprett.

Akkurat nå ligger jeg heldigvis under to lag med dyne. Vinteren virker ikke så aller verst herfra.

Jippi!

2007-01-18T00:30:00.000+01:00

Jeg tror den siste blogposten faktisk hjalp! :-D

Laptopen forsto at jeg var en angrende synder, og bestemte seg for å gi meg en sjanse til.

For en lykkelig stund!

Nå skal jeg være lur og ta backup før noe lignende skjer igjen... :-S

*bank i bordet*

Pause i forholdet

2007-01-17T17:20:00.000+01:00

Jeg lå i sengen min en dag og så på film (Populærmusikk fra Vittula, som jeg vil anbefale på det sterkeste!), da min elskede laptop plutselig avviste meg kort, hardt og brutalt. Kanskje den ikke likte filmen.

Data: "Nei vet du hva. Dette skvipet vil jeg rett og slett ikke være med på å spre rundt."

Chrisj: "Men... hæ? Ikke vær sånn da! Jeg liker filmen! Den er kjempemorsom!"

Data: "Morsom? HAH! Du er nå en skrulling! Godt du har meg, så du ikke dummer deg helt ut!"

Chrisj:"Ååh, men vær så snill! Får jeg bare se ferdig filmen? Så lover jeg å skjerpe meg etterpå!"

Data: "Nå får du være uten meg en stund, og tenke på hva du har gjort, så kanskje jeg kommer tilbake når du angrer."

Chrisj: "Neeei, vær så snill! Nei! NEEEIIII!!!"

---

I dag ble jeg vekket av at datareparasjonskundeservicemannen (oi, det var et langt ord!) ringte meg rundt kl 08. Jeg trodde først det var noen som tulleringte, men tok heldigvis raskt til fornuften. Så nå får vi se.

Kjetils snuskete hemmeligheter

2006-12-06T04:22:00.000+01:00

Kjetil tenner på følgende ting:

- bakoverbøyde albuer
- folk som kan sutte på sine egne tær
- brukte bind (evt. tamponger om bind ikke er å oppdrive)
- å slikke på øyeepler
- batterisyre
- plumbo

Og navlelo.

Kjetil kan nåes på mobil.

I drømmeland 2

2006-11-22T14:15:00.000+01:00

Greit. Jeg drømte igjen.

Denne gangen handlet drømmen om at jeg var ute på tur med min far, på et slags snødekket fjell eller noe sånt. Plutselig ser vi en svær bjørn. Den er visst skadet, og ser ut til å lide. Min far foreslår at vi skal redde bjørnen fra dette smertehelvetet den tydeligvis er i. Dette blir naturlig nok min oppgave. Jadda.

Så jeg sniker meg opp til bjørnen, drar frem speiderkniven, og kutter den kjapt og greit i halsen. Jeg treffer pulsåren, som planlagt. Blodet SPRUTER. En tjukk stråle som pumpes ut. Jeg er fornøyd.

Senere i drømmen er jeg på en slags hytte, med min mor og min bror, og en gjest. Nå viser det seg at bjørnen IKKE er helt død, og den lusker rundt hytten vi er på. Denne gangen blir det min mors oppgave å ta seg av den uønskede plageånden. Når dette problemet er løst, oppstår det imidlertid et annet: hytten kollapser - ikke helt uventet, siden deler av den er laget av snø. Ruinene blir også infisert av flaggermus. Min bror blir dritsur, fordi hans nye Nintendo Wii ble begravet da alt raste sammen. Jeg graver i snøhaugen for å finne klærne mine, med middels suksess.

Begynner å lure på om jeg har sett på for mye South Park.

I drømmeland

2006-11-21T15:40:00.000+01:00

I natt drømte jeg noe. Det er ganske vanlig å drømme. Denne nattens drøm inneholdt bl.a.:

En hindiskole
Et låst rom
At jeg ble besatt av en ond demon som drev og slang kroppen min mot veggen i det låste rommet
At demonen ble drevet ut av meg ved hjelp av hindiskolens elever
En slags tivoli-snurregreie, sånn fæl høyt oppe og rundt og rundt som man blir kvalm og svimmel av - denne måtte snurre veldig fort for å fange opp demonen som nå var ute i det fri
En slags militær treningsleir
Gjørme og piggtråd
Bratte bakker
At jeg måtte gjennom den militære treningsleiren tre ganger, men den siste gangen fant jeg ikke to gummistøvler i min størrelse, så jeg gikk bare rundt med én

Ting som har gjort meg glad i dag

2006-10-30T15:47:00.000+01:00

Høst-Oslo
Å traske rundt i byen min, og vite at det er min by, og å se høstbladene på Karl Johan og ved Spikersuppa, det får meg til å puste dypt inn, og luften er frisk og kald, og jeg kribler i hele meg!
Skjerf
Jeg blir glad av å gå med skjerf, særlig når det er slengt litt løst rundt halsen, og det er spesielt fint når vinden blåser litt og skjerfet flagrer, og enda finere er det når skjerfet er stripete!
Å gå i bokhandelen
Jeg elsker å gå i bokhandelen, kikke på bøkene og omslagene og tenke på alle ordene som gjemmer seg i hyllene, fine ord og ukjente ord og ord som liksom leker gjemsel og venter på at noen skal finne dem
Papiravdelingen i bokhandelen
Jeg får en helt spesiell følelse når jeg er i papiravdelingen - jeg kan gå der uendelig lenge og kikke på alle de blanke sidene som forteller meg at verden er et fint sted allikevel, og ideene i hodet lengter etter å bli født inn i en liten notatbok trukket i blankt stripete stoff
Å rekke bussen
Bussen svingte rundt hjørnet akkurat da jeg kom til holdeplassen - kan man be om mer?
Når man er i butikken og en sang man liker godt kommer på radioen
Jeg fikk nesten lyst til å fortelle damen i kassen at "Jeg liker denne sangen veldig godt!", eller i hvert fall synge med, men jeg gikk i stedet rundt og var så glad at jeg nesten ble litt svimmel

Er det morgen snart?

2006-10-01T03:41:00.000+02:00

Klokken halv fire.

Trivelige klokken 15:30?

Nei.

Mørke og harde klokken 03:30?

Ja.

En jente sitter alene på rommet sitt, og funderer over livet. Akkurat nå innebærer det egentlig at hun lurer på hvordan det nye livet kommer til å bli. Fra og med morgendagen vil alt bli annerledes. Hva er det hun går mot? At det er en forpliktelse, er et tydelig faktum. Hennes hverdag vil ikke være den samme lenger. Hun lurer på om hun kommer til å få kalde føtter i siste øyeblikk, og trekke seg fra det som er planlagt. Hun er redd for at det ikke skal fungere, redd for å bli alene. Sammen med all tvilen, ligger det allikevel en følelse av at dette er riktig. Det er neste skritt.

---

I morgen kommer pappa og hjelper meg med å sette opp gardiner.

Jeg tror jeg er klar.

Hah, hvem trenger vel gardiner?!

2006-09-18T23:59:00.000+02:00

Etter å ha lest Vildes post "Neighbours", innså jeg at dette er et tema som ligger nært mitt skjøre tenåringspikehjerte (som forresten ikke vil være et tenåringshjerte om under en måned, men det får bli en annen post).

Det er et helt spesielt liv man får, når man ikke har gardiner.

Først opplevde jeg en passerende interesse for å observere beboerne på andre siden av gaten. Kvinne, kjenn dine naboer! tenkte jeg. I denne tidlige fasen av det som senere skulle utvikle seg til regelrett og uforskammet titting, hadde jeg litt problemer med å huske hvem som var hvem. Jeg visste at det var noen som hadde en skammelig stor TV, og jeg var klar over at det var noen som til stadighet hadde fester hvor svenske schlägere høylytt ble pumpet ut på gaten til de små timer på døgnet. Jeg konkluderte med et vagt "ja ja, vi er da alle mennesker".

I den neste fasen kunne man derimot ane en økt interesse for nevnte naboer. Hva er det egentlig disse menneskene gjør, der på andre siden av gaten? Jeg ble usikker. Og samtidig gruelig nysgjerrig. Jeg måtte finne ut mer! Sansene mine ble skjerpet, og jeg kunne etter kort tid påberope meg å ha oversikt. Her følger en liste over noen utvalgte naboer i synsrekkevidde:

Laptopmennene
De som alltid sitter i det jeg antar er stuen, med TVen på og en laptop på fanget/bordet. Laptopmennene er ganske kjedelige. De er litt som akvariefisk. Det skjer aldri noe der som vekker den helt store interessen. De bare sitter i sofaen, ser på TV, og driver med laptopene sine. Noen ganger titter de ut på gaten; særlig om det kommer plutselige og høye lyder fra nærliggende områder.
Teite kjæresteparet
Akk, det obligatoriske kosete paret. Man kan til stadighet se dem tett omslynget i sofaen, hvor de antageligvis ser på TV (litt vanskelig å si, jeg ser ikke hva de ser på, så det kan jo godt være noe annet enn TV, kanskje de ser på et bilde, eller kanskje de liker å se maling tørke, eller kanskje de har hengt opp et stakkarslig lite dyr som de glaner på, som de syke sadistene de er, hva vet jeg). Noen ganger får jeg inntrykk av at de legger merke til at jeg sitter og stirrer på dem, og da koser de litt ekstra, bare for å gni det inn. På et punkt utover kvelden drar de vanligvis også for gardinene, og jeg er sikker på at de gjør dette med et hovmodig smil.
Towel guys
Towel guys fikk sitt navn fra at jeg en morgen observerte en ung fyr i vinduet, kun iført badehåndkle, som sto og rotet i en haug med DVD-bokser. Dette vakte selvsagt stor interesse, og jeg har siden fulgt ivrig med på vinduene deres. Jeg er usikker på hvem og hvor mange som egentlig bor i den leiligheten, men en litt stor svart hund ser ut til å være en fast del av inventaret. Towel guys sitter ofte i stua, men de har nesten alltid for gardinene i det ene vinduet, så det er ikke så lett å se hva de holder på med i sofaen. Dette gjør meg selvfølgelig bare mer nysgjerrig.
Boxer cleaning guy
En tilsynelatende meget hipp 30-noe-årig mann, med firkantede sorte briller, som driver og rydder i leiligheten sin, kun iført boxer. Jeg tror kanskje han tror ingen ser ham, siden han bor i den øverste leiligheten. Det er for meg helt klart at han har tatt skammelig feil på dette punktet. Boxer cleaning guy ser ut til å være flink til å henge opp klær på et tørkestativ han har, men er tydeligvis mindre kjent med konseptet om å ha klær på kroppen.
Han-skallede-som-allikevel-har-litt-langt-hår
Denne personen har ikke egentlig noe fast navn, men jeg føler meg ukomfortabel med at han er skallet på toppen av hodet, samtidig som han har halvlangt, litt tjafsete hår ned på sidene. Dette er mannen som stadig har sosiale sammenkomster, hvor de inviterte prater høylytt om aksjer og boligmarkedet, mens svensk musikk siver ut gjennom de vidåpne vinduene, til naboers fortvilelse, men også kanskje skjulte glede. Han virker som om han kunne vært en typisk "gründer", en lettere avdanket trendnisse. Har også blitt observert kun iført undiken, til min vemmelse. Men det er litt med ham som med en bilulykke - man klarer ikke å la være å kikke, selv om man vet det er fælt.

Etter hvert som tiden går, og jeg aldri skaffer meg gardiner, har denne besettelsen med å glane på naboer økt i intensitet. Det er, som Vilde sier, nesten som å følge med på en hjernedød såpeopera. Det er veldig lite som skjer, men jaggu må man ikke få med seg ALLE EPISODENE allikevel!

Akkurat nå slo det meg at mange av disse naboene også kan se meg. Jeg lurer på hva de kaller meg... Tror det er trygt å anta at det er i samme gate som "hun sære jenta som sitter oppe hele natten og klamrer seg til laptopen sin, mens hun med falkeblikk overvåker alle naboenes minste bevegelser, gjerne på en skulende og gretten måte". Men det er jo ikke en så aller verst tittel, når jeg ser hva jeg har å sammenligne meg med.

Herrejemini, jeg trenger gardiner.

Nødvendigheten av å stikke av

2006-09-15T15:28:00.000+02:00

Da jeg våknet i går, torsdag, rundt klokken 11, var jeg selvfølgelig ikke klar over at jeg tolv timer senere kom til å befinne meg i Tønsberg. Det eneste jeg var klar over akkurat da, var at jeg hadde forsovet meg to-tre timer, og dermed gått glipp av en obligatorisk seminarforelesning.

Dagen sneglet seg uunngåelig videre, og bragte med seg alskens dårlige nyheter, rot, umulige oppgaver og generelt uggent humør. Trangen til å rømme vokste stadig, men jeg klarte å holde det halvveis under kontroll.

I hvert fall til jeg snakket med Tina, som også viste seg å ha en dårlig dag. Jeg fortalte om min rømningsplan, og hun var helt med på notene. Til slutt måtte jeg gi etter for omstendighetene - det så ut til at Fru Fortuna var fast bestemt på at jeg skulle rømme fra problemene, i hvert fall for en liten stund. Så da var det ikke noe annet å gjøre enn å kaste seg inn i bilen, med kjeks- og sjokoladeproviant.

Tønsberg viste seg å være et ganske artig sted - nesten alle menneskene vi så var utkledd som pirater! Dette er 100% sant, selv om det hele var ganske absurd, og nesten kunne vært en drøm. Piratene var heldigvis vennligsinnede (bortsett fra en som ba oss gå planken), og vi slapp unna uten større legemlige skader.

Noen av turens høydepunkter, pent og pyntelig oppført i listeform:

Da vi skjønte at ingen av oss egentlig kan teksten til Sixpence None The Richer's "Kiss Me"
Da vi fant en abnormalt stor banan på 7eleven (fotografisk bevis finnes)
Da vi innså at alle var utkledd som pirater, uten noen tydelig grunn (fant senere ut at det var "Piratkro" på Tiger Tiger)
Inntak av Beef Jerky (Tina: tommel ned! Christine: tommel opp!)
Allsang til Absolute Music 24 på kassett (volum: fullt, bass: dundrende)

Etter å ha sunget lungene våre såre til "Drømmedame", ankom jeg atter heimen rundt klokken 02. Der var det fortsatt rotete, og ingen av mine andre problemer var nærmere å bli løst.

Men jeg følte meg jaggu bedre allikevel.

Mitt liv som rockestjerne

2006-09-11T16:45:00.000+02:00

Dette er den første posten i det jeg håper vil bli en serie med poster, over tid. Dette er jo helt avhengig av omstendighetene, selvfølgelig, og hvorvidt jeg oppnår noen suksess og fremgang eller ei. Det er lov å håpe.

Men som sagt, dette er første post i serien "Mitt liv som rockestjerne" - er dere ikke spente?! Det vet jeg at JEG er! :-D Mitt indre (og inderlige!) ønske om å stifte et band er nesten på vei til å gå i oppfyllelse! Jeg skal selvfølgelig spille gitar, jeg har rekruttert Småslaug på tangenter, og Tina skal forhåpentligvis spille bass. Det med å ha et band var forsåvidt Tinas idé også. Jeg er kjempespent på det hele, og håper virkelig at Tina får tak i en bass...

Og er det noen som spiller trommer der ute? Som har tilgang på et trommesett, gjerne? Vi trenger DEG! :-D

Å bare ha et band er i og for seg nesten spennende nok det, men i lengden er det kanskje bra om det bandet faktisk gjør noe også, for eksempel spiller noen sanger eller noe sånt. Derfor er jeg nå på guitarist/songwriter-kjøret. Jeg vil ikke røpe for mye, men kan si at jeg tror det blir noen slagere ut av dette.

Så da blir det spennende å se hvordan dette prosjektet åler seg fremover... Jeg er i hvert fall villig til å sloss for det! Så bare pass dere! Grr!

Den som venter på noe godt...?

2006-09-10T02:13:00.000+02:00

Vært litt slapp på oppdateringene her i det siste... Men nå skal jeg prøve å bli litt flinkere!

Var en tur til Amsterdam sist helg, med far og bror. Noen av høydepunktene:

Tilnærmet NULL søvn. Pga vill festing? Hånei du. Pga lillebror som ikke klarer å ligge stille i sengen ved siden av min når det er sovetid? Håja du. Ta med svisjebråkete sengetøy, og du er i mål.
Da selgeren i en hipp gængstaskobutikk trodde jeg var min brors mor. Er jeg virkelig SÅ uhipp? Har jeg fått rynker?! HJELP MEG!
Da pappa på søndag formiddag plutselig skjønner at vi har flybilletter hjem søndag kveld, og IKKE mandag kveld, som han var helt bombesikker på. Etterfulgt av spurting tilbake til hotellet for å sjekke ut.

I tillegg til disse gulløyeblikkene kan man legge til at lillebror observerte min søvnsnakking, og kunne komme med dette flotte sitatet:

Jeg var der, men jeg kunne ikke bekrefte det. Eller, jeg sto på lista, men det bare skjedde ikke.

Lurer på hva jeg drømte, høres veldig bisniss-aktig ut, på en måte. Det ble visst fremført på en rask og stresset måte. Blir mer og mer fristet til å kjøpe webcam og overvåke meg selv på natten. Jeg skulle gjerne likt å vite om det er trygt for meg å i det hele tatt sove i nærheten av andre mennesker, dette er tross alt temmelig utenfor min kontroll.

I andre nyheter:

Starter band! :-D Jeg insisterer på å spille gitar, uansett hvor katastrofale følger dette vil få. Om noen er interesserte i å bli med, er det bare å ta kontakt! Trenger gjerne trommiser (som helst har trommer til rådighet). Og hvis noen har en bass å låne bort (evt. bli med med!) så hadde det vært knall. Som sagt... Ikke nøl med å ta kontakt!
Meldt meg inn i Studentidretten. Så nå blir det Domus Athletica for alle penga (eller i hvert fall ca 600 kr).
Begynt å jobbe i Freiakiosk på kino! :-D YAY! Jeg er så utrolig glad for at jeg fikk den jobben! Har foreløpig bare jobbet to ganger, men det virker kjempebra, veldig trivelige folk og alt slikt. Og så får jeg jo henge rundt på en kino - slettes ikke meg imot! ;-)

Nå som jeg skal prøve å ta meg sammen litt, vil det forhåpentligvis dukke opp oppdateringer litt hyppigere her i tiden som kommer. Vi sees (leses?)! :-)

Tilbake til fremtiden

2006-08-23T01:26:00.000+02:00

Skolestart. Det er en helt egen følelse. Man er spent, man gleder seg, man gruer seg. Man skal tilbake til det man slapp for noen måneder siden, før ferien. Uansett hva man forventer, er ikke det man kommer tilbake til helt som det var, det er alltid litt annerledes. Folk har blitt sommerbrune, fått nye frisyrer, nye klær.

Noen forskjeller er allikevel større enn andre. Noen ganger har det kommet nye folk inn i klassen, eller kullet, eller hva det nå er for slags inndeling man opererer med. Dette er litt spennende - kanskje man får seg noen nye venner? Andre ganger møter man opp første skoledag og ser at det er noen som mangler. Dette kan være både bra og dårlig. Om ens erkenemesis har funnet det for godt å flytte til Svalbard, kan det føles som en aldri så liten personlig seier, og man kan tillate seg et bittelite selvgodt smil. Om den som mangler var en god venn, derimot, så er partyhattene litt lenger unna.

Å miste en venn er et bittert møte med livets realiteter. I det ene øyeblikket sitter man der sammen og diskuterer hvor lei man er av å lese til eksamen (eller forsåvidt et hvilket som helst annet tema), og i det neste øyeblikket sitter man igjen alene og klør seg i hodet og lurer på hvor den andre ble av. Man innser plutselig at det er sånn det er - noen kommer, noen går. Man innser også at dette ofte er utenfor ens egen kontroll. Folk flytter på seg; om det er til en annen klasse, en annen skole, en annen by, et annet land - dette er ikke til å unngå.

Denne følelsen av forandring har en vemodig bismak. Forandring kan være spennende, man kommer i nye situasjoner og får nye erfaringer, og man vet aldri helt hva som venter bak neste dør. Men å bevege seg inn i det ukjente betyr også at man legger fra seg noe av det gamle og trygge man er vant til, enten om det er av egen fri vilje, eller på grunn av omstendigheter. Det kan være vanskelig å legge fra seg noe man vet har vært godt, selv om man vet at man aldri kommer seg videre hvis man ikke gjør det.

Uten forandring er det allikevel ingen gode muligheter for utvikling. Om ikke noen små molekylsamlinger hadde bestemt seg for å bli til levende organismer, som igjen ble til fisker, som igjen kravlet seg opp på land, som igjen... ja, dere skjønner tegninga. Vel, hvis dette ikke hadde skjedd, så hadde ikke du og jeg kunnet sitte her i dag. Vi kunne ikke vasket badet eller spist frokostblanding eller tatt toget, eller noe som helst annet av alle de tingene vi kan ta oss til nå til dags.

Jeg vet ikke om denne posten egentlig har noen moral, annet enn at ingenting varer evig. Men siden det ville vært en litt melankolsk og depressiv måte å avslutte en post om skolestart på, så legger jeg til dette:

Alle ting har en ende, pølsa har to.

Med disse ordene av livsvisdom, ønsker jeg alle sammen en god skolestart! (Eller generelt et godt halvår, om det er noen som ikke skal gå på skole.) :-)

Unnskyldninger for å ikke vaske badet helt ennå

2006-08-21T00:35:00.000+02:00

Skrive en ny post til bloggen, som har følt seg ensom og forlatt i det siste. Stakkars bloggen! Hva slags behandling er det den får?! Det er vitalt at jeg retter på dette straks! Badet blir jo brukt hele tiden, det vil nok forstå at bloggen er ensom og trenger oppmerksomhet akkurat nå.
Spille gitar! Som ung og håpefull musiker er det viktig at jeg øver når jeg føler at det er riktig å øve, at jeg griper inspirasjonen når den treffer meg, at jeg ikke begrenser talentet mitt fra å utvikles. Om inspirasjonen inntreffer klokken halv ett natt til mandag, så er det dessverre ingenting jeg kan gjøre med det. Og om jeg tilfeldigvis egentlig skulle vaske badet akkurat nå, så får det heller være. Badet kan man vaske når som helst, inspirasjon vokser ikke på trær.
Spise sjokolade. Dette punktet er selvforklarende.
Planlegge og forberede morgendagen. Det er jo så mye som må gjøres! Jeg må... eh... på butikken kanskje. Og hva skal jeg ha på butikken? Jeg vil jo være hjelpeløs uten handleliste! Klart jeg må skrive handleliste akkurat nå, mens jeg fortsatt husker hva det er jeg trenger! Det er jo ikke som om jeg kommer til å glemme at jeg må vaske badet, så det kan jeg ta etter jeg har skrevet ferdig handlelisten. Badet varer tilnærmet evig, hukommelse er slik en flyktig ting.
Planlegge vasking av badet. Jeg trenger bøtte, og mopp, og klut... Hvor er den kluten? Å ja, den er på badet, i bøtta. Ja, men det er godt å vite. Skal vi se... Vaskemiddel? Hvor er det? I kjøkkenskapet under vasken, flott. Jeg føler jeg stadig blir mer og mer klar for dette. Skal vi se, hva mer...
Rydde andre steder enn på badet. Hvis jeg flytter fjernkontrollen fra sofaen og over til bordet... Ja, se der! Det ble straks bedre! Og denne puten ser ut til å være litt flat, hvis jeg bare fluffer den litt opp, så ser det bedre ut. Pleddet ligger skeivt også ja! Ikke bra!

... men til syvende og sist kommer man til det punktet hvor man innser at badet ikke kommer til å vaske seg selv, uansett hvor hardt man ønsker det. Så da er det bare å ta på seg vaskehanskene og fylle opp bøtta. Når man først blir ferdig, så pleier det jo å være verdt det. Egentlig er det ventingen og utsettelsene som er det verste, og det er strengt tatt selvforskyldt. Men som med så mange andre ting, så lærer jeg aldri av dette. Ja ja, c'est la vie.

PS: Hei igjen, blogg! :-D

En uendelig strøm av øl

2006-08-12T00:26:00.000+02:00

Har du noen gang tenkt på hvor fort øl kan renne ut av et tappetårn? Etter mine omtrentlige beregninger, har jeg kommet frem til noe sånt som 6 liter/minutt. Dette vil vanligvis ikke ha noen videre relevans for Kari og Ola Nordmanns dagligliv. De siste to dagene har det på den andre siden vært så relevant for meg at jeg nå tar meg selv i å blogge om det.

Hvor raskt er egentlig en fart på 6 liter/minuttet ut av en kran? I og for seg ikke så veldig raskt, tatt ut av kontekst. Det finnes betydelig høyere hastigheter i verden. Men 6 liter/minutt er det samme som 12 halvlitre/minutt, et faktum som i den aktuelle situasjonen er en mer kurant betegnelse. La oss nå se nærmere på minuttet og dets egenskaper. Et minutt er 60 sekunder langt. Hvis man skal tappe 12 halvlitre i løpet av 60 sekunder, får hver halvliter 5 sekunder til rådighet. En time er 60 minutter lang. Hvis man tapper kontinuerlig i den hastigheten jeg nå har nevnt, så vil man etter en time ha kommet opp i 360 liter - som igjen er 720 halvlitre.

Foreløpig har jeg bare ramset opp en del tall og hastigheter, og det overrasker meg egentlig litt om noen i det hele tatt har giddet å lese helt ned hit. Men stakkars de som har falt av på veien, for nå kommer jo hele poenget.

Har du noen anelse om hvor mye 720 halvlitre er?! Nei, det har du vel ikke, din utakknemlige slendrian! Tro ikke at jeg ikke kjenner din type! Det er dere som står på den andre siden av disken, ville i blikket og øltørste som en middels sjørøverbesetning. Dere blir aldri lei, dere får aldri nok. Deres verste mareritt er at baren (og dermed ølserveringen) skal stenge. Gjett hva: baren stenger kl 22:30. Bakerst i deres beduggede sinn er dere klar over dette, og angsten driver dere til å konsummere så mye øl som mulig før denne forferdelige katastrofen inntreffer. Dette fører til at det hele tiden er lange køer foran baren. Dette fører igjen til at de som tappert står og tapper øl ikke kan skru av kranen, fordi det hele tiden kommer flere folk som skal ha gjæret maltsuppe. Kranen renner og renner, og de ferdigtappede halvliterne blir revet bort før tapperen rekker å sette dem ned på benken engang.

Hver gang jeg nå skrur på en vannkran, blir jeg overrasket over at det ikke renner øl ut av den. Jeg vil ikke påstå at jeg er traumatisert for livet, men det er nok noen midlertidige skader ute og går. (Jfr. litt betent tommel + røde merker i venstre håndflate etter åpning av hundrevis av mineralvannflasker, for å nevne noe.)

Under all denne sytingen vet jeg allikevel at jeg sjelden lærer av disse situasjonene. Jeg hadde det bra i Hovedbaren på Öyafestivalen '06, og kan med ganske stor sikkerhet si at jeg kommer til å melde meg som frivillig til å jobbe på festival flere ganger. Det er jo tross alt gøy. Tross alt.

Ny post, ny... eh

2006-08-09T11:53:00.000+02:00

Jeg forstår nå at det må bli noen endringer. Jeg er allerede skeptisk til min egen blogg. Det tok meg under to dager å få denne litt gnagende følelsen i magen. Bloggen må jo ikke bare være et fjollested for tøys og fanteri, den må ha noe slags innhold også! Litt fjoll er alltid velkomment, men hvis det bare blir fjoll, så klarer man ikke å sette pris på det. Eller man skjønner kanskje ikke at det er fjoll engang, fordi fjoll blir normen, og da kan man ende opp med å tro at fjollet er seriøst! Og hvis man da skriver noe seriøst, så blir kanskje det oppfattet som fjoll?! Hva er det jeg har rotet meg opp i! :-@

I andre nyheter: Strømmen gikk. Akkurat da jeg hadde kommet litt i gang med støvsugingen av rommet mitt. Haha, dette er ingen hindring! Sikringsboksen er i gangen, og der er det slike trivelige brytersikringer. No problemo. Dette tenkte jeg før jeg åpnet sikringsskapet. Der inne ventet dog et mysterium av dimensjoner: ingen av bryterne var nede. Kalde grøss fór nedover ryggen. Hva i... Hva skal dette bety! Etter en hodekløingspause prøvde jeg å skru på støvsugeren igjen, til ingen nytte. Det er klart at strømmen har gått. I skrivende øyeblikk er jeg meget usikker på hva jeg bør gjøre med dette problemet. Det eneste jeg kommer på, er at jeg kan sjekke hovedsikringene i kjelleren. Men jeg er smertelig klar over at disse sikringene er av den riktig gamle skolen, og dette skremmer meg. Tror ikke jeg har noen ubrukte sikringer til overs heller, og da må jeg på butikken, for å kjøpe et produkt som er så fremmed for meg at det alltid fremkaller en rynket panne, og eventuelt nese, i mitt ansikt.

På den andre siden er det egentlig litt fint at strømmen har gått, for da har jeg en unnskyldning for å ikke gjøre stort. Selv om jeg egentlig burde gjøre stort og større - innflyttingsfesten begynner offisielt om nøyaktig syv timer. Og jeg har bare fått støvsugd en brøkdel av alt håravfallet mitt som forsøpler gulvet og sofaen og gudene vet hva slags andre overflater vi har i denne leiligheten. Jeg må vaske badet og kjøkkenet, skulle egentlig ha lagd et slags bakverk, og må flytte pappkasser og ubrukte hylleplater opp på loftet. Jeg bekymrer meg også litt for at det er klaser med ledninger på (u?)strategiske steder her, plassert etter nøyaktige beregninger for hvor det er mest sannsynlig at noen kommer til å snuble.

Selv med alle disse overhengende katastrofene, føler jeg meg ganske rolig. Ting har en tendens til å ordne seg til slutt, på den ene eller den andre måten. Min første (og dermed automatisk så langt beste) plan er å leke hobbyelektriker og fikle litt med strømuttaket. Hvis det ikke dukker opp flere poster her i løpet av morgendagen, hadde jeg satt veldig pris på det om noen tilkalte medisinsk hjelp.

Ny dag, ny post

2006-08-09T00:51:00.000+02:00

Nå er det offisielt en ny dag, siden klokken er over midnatt, så da drister jeg meg til å komme med nok en post her. Teknisk sett har jeg mitt på det rene. Litt annerledes blir det kanskje om man ser på hvor mange poster man maksimalt bør legge ut i løpet av 24 timer, men... La oss ikke pirke!

Akkurat nå er jeg kjempevarm. Noen dager lurer jeg på om jeg har feber, så varmt blir det her! Og det hjelper jo ikke å åpne opp vinduene, for det er nesten like varmt utenfor. Bølger av klamhet skyller over meg, mens jeg i mine vage feberfantasier lytter til uttrykksfull jazz. Oioi, det hørtes jo nesten litt ut som et dikt! Kanskje jeg skal legge ut diktet i sin fulle form her, om jeg noen ganger skriver mer på det. (Jeg tror ikke det er noen reell grunn til bekymring egentlig.)

And now for something completely different!

Dagens tegning er en gammel klassiker, som jeg selv er tålig fornøyd med. Jeg føler selv at min største bragd med denne tegningen var anatomien, som nesten ser litt småkorrekt ut noen steder! Andre steder er det helt klart noe alvorlig galt på ferde, men jeg er usikker på hvor mye dette trekker ned for helheten. I ettertid er det eneste jeg angrer på at jeg ikke fikk med noen striper i dette ellers så mesterlige verket.

Kriblefingre

2006-08-08T16:14:00.000+02:00

Hvor mange poster er det egentlig sosialt akseptert å legge ut pr. dag? Føler det er en slags norm som sier at man ikke må legge ut mer enn én post daglig, ellers blir man automatisk masete. Men hva om man kommer på flere ting man hadde lyst til å si? Eller om man hadde flere ting å si samtidig som man visste om, men så var alle tingene i forskjellige kategorier, så det ville være rart å skrive om dem på samme sted? Skal man da skrive en lang post, og dele den opp på en eller annen måte? Eller må man opprette egne blogger for de forskjellige kategoriene med ting man skriver om, for at ikke alt skal blande seg? Kanskje det er litt samme prinsipp som når man skal spise fisk, og man legger fisken på en tallerken med andre ting, f.eks. grønnsaker. Da kommer det gjerne litt fiskesaft ut av fisken, og begynner å blande seg med ting den strengt tatt ikke har noe med, f.eks. de kokte gulrøttene. Nei uff, dette ble for dypt og vanskelig!

Masekråker anno 2006

2006-08-08T15:30:00.000+02:00

Bloggere - for en gjeng! Nettets meningsforsøplere! Egosentriske sutrekopper!

Jeg føler meg allerede hjemme. :-)

Dette er min obligatoriske "jeg har fått meg blogg fordi jeg følger med på samfunnets aktuelle trender"-post. Så da er det bare å kjøre i vei:

Jeg har fått meg blogg! Jeg kan endelig kalle meg selv en "blogger"! Jeg har alltid drømt om å få være irriterende og påståelig på nettet, og nå er endelig muligheten her! Jeg vet ikke helt hva slags ting som vil dukke opp her fremover, men det blir kanskje litt av hvert. Kanskje noen av mine paint-mesterverk? Hvis jeg føler at verden er klar for denslags utsøkt kunst, da. Så dere kan bare glede dere!